søndag 30. november 2025

Atlanterhavet dag 9 fra Kapp Verde

 Da kom den dagen da utfordringene står i kø. Hele natten gikk kjempefint, vi hadde godt med vind og vi seilet mellom7-10knopp, var kongebra, ikke så mye sjø heller.

Men like før det lysnet koblet autopiloten ut (helsikes B&G, jeg brukte ikke den jeg har montert) , den slo seg selv i standby. Båten gikk fort i 90 grader på vinden og genoa seilet begynte å slå helt vilt, rykket og nappet i spridepålen. Jeg måtte starte motoren for å få båten på rett kurs, alt dette tok litt tid og seilet blaftet vilt. Men ikke lenge etter at vi var tilbake på kurs røk spridepålen met et kjempesmell. Da ble den store genoan løs og begynte å slå helt vilt. Vi måtte dra inn seilet, men nå  ble det kaos, var endel vind, så i virrvarret snurret genakerfallet seg inn i seilet. Det sto forran genoan, men alt blafret vilt så det ble med rundt. 

Så da vi fikk seilet halveis inn så strammet det seg, der satt det fast, gikk hverken inn eller ut. Jeg måtte da frem å prøve å få et tau på genoan, så etter litt innsats fikk jeg kappet det ene skjøtet og skjøtet på et nytt. Det høres enkelt ut, det var det ikke, det var mye vind, seilet blaffret vilt, kunne ikke holde i tauene. Likedann måtte jeg fremfor genoa å kappe spinakerfallet. Nå ja, det ble en lang historie, men flere ting gikk galt, vi måtte inn med cutter, der låste innhalet seg, og det spratt en loop over nabovinchen, så der ble begge winchene låst, og kutteren halveis ute. Løste utfordringen med med å skru av rekkefester til innhal for å slakke det litt.  Jeg jobbet delvis liggende og på kne på dekk i nesten 2 timer. Det var grov sjø og ikke sjans til å stå, knapt stå på kne. Men nå er genoa på spripålen fra cutteren og vi seiler igjen ( den måtte flyttes over til STB side).

Og i ettermiddag når vinden spaknet startet vi motor, også for å kjøre unna squall, hørte da en mystisk lyd. Sjekket motor og drev, fant vann i oljen i drevet. Så da ble det å skifte olje på drevet. Holder en stund, så må skifte igjen. Vet ikke hva lyden var, men sikkert noe annet. Nå er kl 22.00 og jeg har ikke satt meg ennå, nå prøver vi å holde følge med en svenske vi ser på radarskjermen, vi må ha fremdrift for å komme forran drittværet som kommer. 

Ja ja, noen dager er slik😅















Tove har vasket cocpit, utrolig hvor fort det blir møkkete


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar